Peker på Gud med glassmalerier
Peker på Gud med glassmalerier
FOREDRAG: Gunnar Danbolt delte sin innsikt i glassmalerienes historie i kirkebygg. FOTO: GEIR MØLLER

Publisert 08. februar 2017 av Tor Kristiansen

Loddefjord kirke fikk glassmalerier i gave av Henrik B. Fasmer til 25-årsjubileet i 1951. Tirsdag fortalte professor emeritus Gunnar Danbolt om glasskunstens betydning i Europas kirker.

Å lytte til Gunnar Danbolt, er som å lytte til en preken. Han setter alltid kirkekunsten inn i en større sammenheng. Denne gang skulle han snakke om glasskunsten i Loddefjord kirke i anledning kirkens 90-årsjubileum. Det gjorde han. Men han rammet den samtidig inn ved å ta tilhørerne med inn i glasskunstens historie. Og når Loddefjord Sangforening sang ledet av Felicity B. Rinde, ble det fest.

Det var Bernhard Greve som laget glasskunsten i Loddefjord kirke. Fremme bak alteret har han laget to glassmalerier, et av Paulus og et av Peter. Over Paulus ser vi et stort lys og under frukter, troens frukter. Peter har nøklene og står på klippen han er oppkalt etter. Her er og et nett av fisker under ham.

På nordveggen har Greve fremstilt motiver fra Gamle Testamentet. Her er syndefallet, Utdrivelsen av Paradis, Noahs ark og Babels tårn. Vi ser også de tre englene som besøker Abraham, den brennende tornebusken, kobberslangen i ørkenen og Moses som mottar lovens tavler på Sinai.

På sydveggen ser vi motiver fra Den nye testamentet. Her er Jesu fødsel, Jesu møte med Johannes, nattverden, Jesus piskes, korsfestelsen og den vantro Thomas som får stikke fingeren i Jesu sår.

Paris viktig

– Det eldste glassmaleriet som er funnet i England, stammer fra 600-tallet. Men det var først på 1100-tallet glasskunsten fikk større betydning i kirken. Abbed Suger i St. Denisklosteret i Paris var en foregangsmann. Han var fattig, jobbet seg opp til å bli abbed og leder for klosteret. Han ledet også landet i kongens fravær og styrte godt med sine diplomatiske evner, fortalte Gunnar Danbolt.

Klosteret St. Denis er oppkalt etter Dionysios. Han mente vi ikke visste noe om Gud, bare at Gud er én, at han er sann og at han representerer skjønnhet. Når lyset treffer jorden, reflekteres disse guddommelige egenskapene. Abbed Suger samlet alle byggmestrene i Paris for å finne ut hvordan det var mulig å bygge kirker med tynnere søyler for å få plass til glassmalerier.

– I løpet av 100 år kom de frem til gode løsninger. Veggene skulle være som lysende folier og virke vektløse. Lyset skulle komme inn. Gulvet skulle skinne som et hav og taket skulle symbolisere himmelen, som i Amienskatedralen, fortalte Gunnar Danbolt.

Han pekte på at byene rundt Paris konkurrerte om å reise den flotteste kirken. Selv trakk Danbolt frem Saint Chapell i Paris som selve smykkeskrinet blant kirker med glassmalerier.

Tendenser i Norge

I Norge ble glassmaleriene tatt bort etter reformasjonen for å gi mer lys. Da pietismen og rasjonalismen kom, ble bildene borte og det var ofte bare et enkelt kors bak alteret. Menighetene trivdes ikke med det og satte inn nye og gamle altertavler.

– I.C. Dahl ba om penger til å ruste opp Nidarosdomen på 1800-tallet. Det var vanskelig å overbevise landets myndigheter om noe slikt. Men han sa at Norge ville bli et rikt land om vi rustet opp denne katedralen. Da den var ferdig restaurert rundt 1970, fant Norge olje og ble en rik nasjon, sa Gunnar Danbolt.

Han pekte på at få kunne lese i middelalderen. Da ble det laget bibelske bilder for å hjelpe mennesker å forstå evangeliet.





 

20. februar 2017 | Logg inn | Copyright 2017 Bergen kirkelige fellesråd Powered by Agrando